Den biologiske produksjonsprosessen er helt avgjørende for det økonomiske resultatet i næringsretta birøkt. Svikter det her, hjelper det lite med driftsøkonomiske planer og ferdigheter, eller avansert teknisk utstyr. Næringsretta birøkt er en komplisert produksjon, kanskje mer krevende enn de fleste andre biologiske produksjoner når det gjelder kunnskap og forståelse av det biologiske produksjonssystemet.
TEORIER, METODER OG PRAKTISK TILPASNING. Moderne birøkt er kunnskapsbasert. Forskere og ikke minst aktive birøktere har gjennom systematiske observasjoner, tenking og refleksjon bidratt til at mystisisme og synsing er erstattet av kunnskap.
Teorier, metoder og teknikker er til en viss grad standardisert gjennom opplæringssystemet (lærebøker og kursopplegg). Det eksisterer «kokebokoppskrifter» for de fleste vanlige operasjonene.
I praksis finnes det likevel en mengde forskjellige mer eller mindre godt faglig underbygde meninger og forestillinger (teorier), praktiske behandlingsmetoder og -teknikker. «Der 10 birøktere møtes vil det alltid være minst 10 ulike oppfatninger».
Dette skyldes kanskje svakt kunnskapsnivå, men hovedårsaken er trolig at mange av teoriene, dermed også de praktiske metodene, er situasjonsavhengige. Erfaring viser at teorier og metoder og teknikker som fungerer bra i en situasjon, fungerer mindre bra i en annen situasjon. I praksis er ingen sitasjoner helt like. Den avhenger av en rekke forhold, f.eks. vær og klima, årstid, bisamfunnets styrke og kondisjon, trekkforhold, dronningas alder, rase. Ikke minst avhenger den av birøkterens kunnskaper, ferdigheter og driftsopplegg.
NÆRINGSRETTET BIRØKT - STANDARDISERING ELLER SKREDDERSØM. Kokeboksoppskrifter duger rimelig bra i hobbypreget birøkt. Men skal virksomheten være økonomisk bærekraftig, må driftsopplegg, metoder og teknikker tilpasses den praktiske situasjonen birøkteren står overfor. Det er derfor nødvendig med en form for «skreddersøm», der birøkteren tilpasser driftsopplegg, operasjoner og metoder til sin spesielle situasjon.
Bisamfunnet er et komplekst og sterkt miljøavhengig biologisk system. Det er et følsomt system med komplisert samspill mellom en rekke gjensidig avhengige deler og biologiske prosesser. Det er et produksjonssystem med små marginer mellom suksess og fiasko. Kunnskap og forståelse av biamfunnets grunnleggende egenskaper, reaksjoner og atferd, og bisamfunnets livsviktige avhengighet og samspill med naturen, er derfor en forutsetning for vellykket birøkt.
Birøkt er arbeidskrevende. «Arbeidskostnandene» står for mer enn halve ressursinnsatsen. I næringsretta birøkt er det derfor nødvendig å forenkle drifta mest mulig av økonomiske grunner, men uten at det går for mye ut over honningutbyttet. Standardisering og reduksjon av antall operasjoner er svært viktige rasjonaliseringstiltak, men stiller store krav til birøkterens biologiske kunnskaper og systemforståelse. Jo bedre kunnskap og forståelse, jo større er mulighetene for vellykket forenkling av virksomheten.
Vi ser i praksis at faglig «dyktige» og økonomisk vellykkede næringsbirøktere har noen viktige felles trekk:
- Sterk faglig interesse, forståelse og praktisk fokus på bisamfunnet som helhetlig biologisk system
- Bevisst tilpasning av operasjoner, metoder og teknikker til rammebetingelsene (vær, trekkforhold, egen arbeidssituasjon)
- Kontinuerlig overvåking av utviklingen i bigården (registrering av avvik og korrigerende tiltak)
- Forenkling gjennom standardisering av operasjoner (systematisk prøving og læring)
Både forskning og praktisk utviklingsarbeid i birøkt har i sterk grad vært fokusert på enkeltoperasjoner, metoder og teknikker, og i mindre grad bisamfunnet som helhet. Dette er en svakhet ved det faglige grunnlaget praktisk birøkt bygger på i dag. Det er for liten forståelse og fokus på bisamfunnets komplekse karakter, der «alt avhenger av alt». Alle inngrep / forandringer i bifolkets miljøbetingelser utløser komplekse prosesser og forandringer i bisamfunnets atferd og struktur.
PERSPEKTIVER PÅ BISAMFUNNET
De siste 15-20 årene har det såkalte systemperspektivet få en stadig mer sentral plass i studiet av komplekse levende systemer. Dette perspektivet setter fokus på hvordan komplekse biologiske organismer fungerer som helhet, deres samspill med omgivelsene, og deres grunnleggende egenskaper og måte å fungere på. Det er bred enighet om at et slikt helhetsperspektiv er nødvendig for å kunne utvikle bedre tiltak og virkemidler for styring av biologiske systemer.
Ut fra er slikt perspektiv ser vi at bisamfunnet har noen grunnleggende egenskaper. Bisamfunnet er:
- Målrettet. Bienes biologiske mål er overlevelse og reproduksjon (vedlikehold og spredning av egne gener). Disse to målene er gjensidig avhengige. Reproduksjon er en forutsetningen for overlevelse, og overlevelse er forutsetningen for reproduksjon. Bisamfunnets tilpasningsstrategier og alt det foretar seg er knyttet til disse to målene
- Miljøavhengig. Bifolkets tilstand, utvikling og eksistens påvirkes av en rekke naturlige miljøforhold, spesielt planteliv og klima / vær, men også preditorer (skadelige bakterier, sopper, midder, insekter, pattedyr). Det er avhengig av ressurstilførsel ( nektar og pollen) fra omgivelsene. Bisamfunnets overlevelse og utvikling er avhengig av at ressurs- (enerigi-) tilførselen over tid er minst like stor som forbruket
- Robust. Gjennom naturlig tilpasning og seleksjon over millioner av år er biene i stand til å tilpasse seg og utnytte naturforholdene. Bisamfunnet har funksjonell stabilitet, d.v.s. evne til å opprettholde sentrale livsfunksjoner når disse er truet (for eksempel at dronninga dør). Dette skjer gjennom et avansert tilbakemeldings- og reservesystemer, og bygger på bisamfunnets evne til å:
- motta, lagre, bearbeide og benytte informasjon
- reagere på endringer i handlingsmiljøet med tilpasning, for derved å korrigere avvik
- endre / utvikle sin interne struktur slik at det skjer betydelige endringer innad i
bisamfunnet
- Spesialisert og integrert. Bisamfunnet har omfattende arbeidsdeling og avanserte samordningsmekanismer (kommunikasjon og koordinering).
- Samfunnsnivået er avgjørende. Bienes atferd og reaksjoner (trekkmotivering, lynne, sverming osv) er direkte bestemt av tilstanden i samfunnet (fòrsituasjon, trekk, styrke, yngelproduksjon, utviklingsfase osv.)
For bedre å forstå slike komplekse systemer kan det være nyttig å ta utgangspunkt i forenklede bilder eller modeller. En måte å gjøre det på er å trekke paralleller til systemer vi kjenner. To slike bilder; biologisk organisme og (menneske-) samfunn, er fruktbare for å forstå bisamfunnet som system.
Bisamfunnet kan sammenliknes med en biologisk organisme med formål å ivareta og spre sine egne gener. I dette bildet er selve bisamfunnet en miljøavhengig biologisk «superorganisme», der biene er cellene i organismen. Cellene i biologiske organismer er differensierte, spesialisert til å utføre ulike oppgaver, gjensidig avhengige og sterkt samordnet. Parallellen i bisamfunnet er at biene er spesialisert for ulike oppgaver og funksjoner (J.fr. Dronning, drone, spesialisert arbeidere). Bifolket har på samme måte som biologiske organismer evnen til å tilpasse seg endringer i miljøbetingelsene ved å endre atferd og intern struktur. Tilpasningen, styring og kommunikasjon styres av genetisk bestemte kjemiske og biokjemiske prosesser.
Vi kan også betrakte biene som et sosialt samfunn ( J.fr. begrepet «bifolk»). I dette bildet er de enkelte biene individer i et organisert fellesskap, et samfunn med arbeidsdeling og styring (ledelse). «Målet» eller hensikten med samfunnet er å overleve og å formere seg. På samme måte som et menneskesamfunn har bisamfunnet evne til å tilpasse seg endringer i miljøbetingelsene gjennom å prioritere og omorganisere aktivitetene sine, velge forskjellige reaksjonsmåter og overlevelsesstrategier. Reproduksjon er en avgjørende faktor i menneskesamfunn. Bisamfunnet fornyer og reproduserer seg gjennom dronningskifte og sverming. Det har betydelig evne til å omdisponere ressursene sine etter behov (trekk, sverming, yngelpleie osv.). Dette er en parallell til politikk (prioritering av ressurser) i et menneskesamfunn. Det er også slik at enkeltbier til en viss grad har evne til å lære av andre biers atferd. Det skjer altså en viss « kulturell» opplæringsvirksomhet også i bisamfunnet.
En skal ikke trekke sammenlikningen mellom bier og mennesker for langt, men metaforen «Menneskesamfunn» er utvilsomt nyttig for å få en bedre forståelse av det kompliserte biologiske systemet vi kaller «bisamfunn».