Vekst modus    Trekk og samle modus   Reproduksjon modus  Spare modus  Hvile modus

4 SPAREFASEN (ENERGISPARING OG FORRÅDSLAGRING

Når bifolkets naturlig vekst, trekk- og reproduksjonsfase er over og trekkene er slutt går det over i en fase der energisparing og –lagring er i fokus.

Bifolket er ekstremt energirasjonelt. Dette viser seg klart når trekket er over, og bifolket går i sparemodus. Denne fasen er preget av en rekke energisparingstiltak. Hvor omfattende og kraftig disse er avhenger av utetemperaturen og for- og trekksituasjonen, men bifolk i sparemodus har flere spesielle adferdstrekk:

-      Kraftig reduksjon i egglegging og yngelproduksjon. Dronningas motivering for egglegging er kraftig redusert. Eldre dronninger kan avslutte egglegginga allerede i midten av august. Ungdronninger fortsetter lengre, men bifolket vil ofte sette en grense (avhengig av fortilgang) ved at eggene blir fjernet. Selv om dronninga fortsatt er i egglegginga, så er det ingen yngelproduksjon i bifolket.

-      Kraftig redusert motivering og evnen til reproduksjon. ”Droneslaget”  er et entydig og dramatisk tegn på at bifolket er kiommet i sparemodus. Straks trekke er over på ettersommeren slutter bifolket å bry seg om dronene. Når de ikke lenger har noen funksjon lenger betraktes de som en ressursmessig belastning. Biene slutter å fore dem, og etter hvert blir de plaget og drept. Dermed mister bifolket sin reproduksjonsevne. Svermefasen er definitivt over, men det er ikke uvanlig at et bifolk må erstatte ei dårlig dronning gjennom stille skifte etter trekksesongen (august-september). Dette blir ofte mislykket på grunn av dårlig eller ingen parring. På denne tiden vil ofte dronene være så neglisjert og mishandlet at de har dårlig formeringsevne. Dette fører ofte til at disse dronningene blir dårlige eller ufruktbare (dronemødre).

-      Redusert trekk og byggeaktivitet. Bifolket er fremdeles motivert for trekk, men motiveringen reduseres i takt med redusert egglegging og yngelproduksjon. Svakt trekkmotivering er en velkjent utfordring i lyngtrekket. Bifolk som har gått gjennom alle utviklingsfasene, har passert toppen, og har kommet i sparemodus vil ha betydelig redusert trekkmotivering. Det blir etter hvert også vanskeligere å få det til å bygge ut tavler. Bifolket foretrekker etter hvert å lagre foret i gamle tavler. Når det går i hvilemodus blir det stadig vanskeligere å få det til å trekke ned for.

-      Forbereder hvilsefasen. Foret konsentreres og plasseres i nærheten av yngelleiet. Økt motivering for pollentrekk og lagring. Spesielt ungbiene bygger opp energireservene ved å spise mye pollen, og blir såkalte ”vinterbier”. De fungerer som et protein lager og kan leve helt til slutten av mai neste år. Vinterbiene er avgjørende viktig for bifolkets vårutvikling.

-      Dronene fores ikke lenger, drepes eller jages ut av bifolket.

-      Temperaturen i kuben reduseres gradevis, og biene trekker seg tettere sammen for å spare energi.

I områder uten sensommertrekk starter sparefasen normalt i begynnelsen av august. Godt høsttrekk (lyng) forskyver denne fasen med 3-4 uker. Direkte formangel og svakt trekk i juli kan føre til at bifolk med ung dronninger går i sparemodus allerede fra slutten av juli. Dette kan få betydelig negative konsekvenser for bifolkets overlevningskondisjon. Slike bifolk vil ha liten andel unge vinterbier. Det fører til at en stor del av biene (gamle bier) dør i løpet av vinteren og tidlig vår. Bifolket blir svakt og har lite ammebier når vekstfasen starter igjen om våren.