Vekst modus    Trekk og samle modus   Reproduksjon modus  Spare modus  Hvile modus

HVILEFASEN (Hovedfokus på varmeregulering og energisparing)

Bifolket går ikke i dvale. Det er i virksomhet gjennom hele vinteren. I hvilemodus dreier det meste av aktiviteten i bifolket seg om varmeregulering og energisparing. Motiveringen til å trekke ned for er liten. Etter hvert som temperaturen synker mister det også gradevis evnen til å trekke ned for.

-      Energisparing Når den siste yngelen har krøpet i oktober synker aktiviteten i bifolkel kraftig. For å spare energi lar det temperaturen i kuben synke til om lag 15 grader. Da begynner det også å trekke seg sammen til en mer eller mindre tett vinterklase som energisparende tiltak.

-      Temperaturregulering Bifolkets to hovedutfordringer om vinteren er å bruke så lite energi som mulig, og samtidig regulere temperaturen slik at den ikke synker under 8-10 grader på vinterklasens overflate. Hvis den går vesentlig under dette nivået vil biene stivne og dø. Bifolket regulerer temperaturen på to måter: 1) Ved å trekke sammen /utvide vinterklasen, og dermed redusere eller øke vinterklasens overflate. 2) Produsere varme ved å omdanne energien i foret til varme gjennom å øke sin egen forbrenning.

Når utetemperaturen synker reagerer bifolket med å trekke sammen vinterklasen samtidig som varmeproduksjonen øker. Når temperaturen øker reduseres varmeproduksjonen, samtidig som vinterklasen utvides. Sterke bifolk har meget stor varmereguleringsevne. I normalt godt isolerte kuber vil de vanligvis klare lange kuldeperioder med temperaturer på 20-tallet. Men jo større varmeproduksjon er jo større forbruk og slitasje på biene.

Dette fører til større forforbruk og slitasje på biene. Det kan føre til bukløp, stort vintertap av bier, og dermed svake kuber om våren. Varmereguleringskapasiteten er mindre jo svakere kuben er. For å holde en temperatur på 8-10 grader på vinterklasens overflate må svake bifolk holde høyere temperatur i klasens kjerne. Det hender at den blir så høy at dronninga reagerer med egglegging midtvinters, med katastofale følger. Bifolket som ikke klarer å holde temperaturen tilstrekkelig høy vil dø i løpet av vinten.

God isolasjon og sterke bifolk med en stor andel av unge vinterbier er en viktig forutsetning for god overvintring og vårutvikling.

Bifolket går gradevis ut av hvilefasen. Prosessen starter ofte allerede i februar med at dronninga begynner å legge et lite melt med egg i kjernen av vinterklasen. Temperaturen økes her til 30-32 grader. Men det er først etter vårflukten (vanligvis i mars) eggleggingen øker, og skyter fart mot slutten av måneden. Vekstfasen starter. Bifolket kommer gradevis i vekstmodus.

Det er viktig å være klar over at selv om fasene i bifolkets årlige livssirkel følger den naturlige årlige utviklingen i naturen, er de ikke strengt årstidsbestemt. Situajonen i bifolket kan føre til at det hopper over et modus, eller at det kommer i et bestemt modus på et annet tidspunkt enn normalt. Slike avvik kan skyldes tilstanden i kuben (sverming, dronningskifte, formgel, bistyrke o.l), og forhold i naturen (trekk, klima/værforbehold). I praktisk birøkt betyr dette at en også må ta hensyn til situasjonen i det enkelte bifolk når en skal vurdere hvilken modus bifolket er i.