Vekst modus    Trekk og samle modus   Reproduksjon modus  Spare modus  Hvile modus

3. REPRODUKSJONSFASEN

(Hovedfokus på sverming/stillle skifte)

Reproduksjon er direkte knyttet til den biologiske hensikten med bifolkets eksistens: Overlevelse og spredning av bifolkets gener. Både sverming og dronningskifte er derfor en livsviktig og meget sterk drivkraft i bifolket. Spesielt sverming har en dramatisk virkning på bifolkets atferd. Et bifolk i svermemodus neglisjerer både vekst (eggleggingen reduseres sterkt / opphører) og trekk (liten andel av trekkbiene drar ut på trekk).

Bifolket har to forskjellige reproduksjonsmekanismer: Sverming og ”stille skifte”. Den biologiske hensikten med sverming er å spre bifolkets gener gjennom at det blir ettablert flere bifolk. Hensikten med stille skifte skifte er å sikre bifolkets overlevelse gjennom reproduksjon (skifte) av egen dronning. Svermefasen er direkte knyttet til vekstfasen. Den starter naturlig når denne nærmer seg toppen. Om bifolket faktisk går inn i svermemodus avhenger imidlertid av an rekke forskjellige forhold,  bl.a. dronningas alder, bifolket styrke og alderssammensetning, plassforholdene i kuben, trekkforholdene, gentiske forhold osv. Men biologisk sett er sverming et ”overskuddsfenomen”. Bifolket må ”oppleve” at det har tilstrekkelig styrke til å tåle en oppsplitting, samtidig som honninglager og trekk(-forventninger) vurderes som tilstrekkelig til å gjennomføre en bærekraftig svermeprossess. Svermefasen kommer derfor naturlig midt i trekksesongen og bifolket samtidig er styrkemessig på topp.

Stille skifte derimot kommer ofte i, før, eller etter vekstfasen (mai og august /september). Motiveringen for stille skifte er ikke å spre bifolkets gener, men å sikre bifolkets egen overlevelse gjennom å skifte ut dronninger som ikke fungerer optimalt. Bifolket reagerer vanligvis raskt hvis dronningas evne til å produsere dronninghormoner svekkes. Hvis dette skjer før eller etter svermefasen, bifolket har formangel, eller er for svakt til å sverme kan bifolket starte en prossess med sikte på dronnigskifte uten svermerming. Bifolket går i skiftemodus. Men i motsetning til svermemodus har ikke dette noen dramatisk virkning på bifolkets atferd. Trekkmotiveringen er fortsatt god. Bifolkets atferd er så normal at skiftet skjer uten at birøkten legger merke til det. Men det er viktig gråsoner mellom skifte- og svermemodus. Bifolket kan velge mellom stille skifte og sverming. I praksis vil en ofte se at et bifolk som er i modus for stille skifte plutselig går i svermemodus. Det starter med et lite antall (2-3) skifteceller. Når disse er forseglet lager bifolket plutselig mange nye dronningceller, og går i svermemodus. Det kan være mange årsaker til dette, men hovedårsaken er som regel plutselig godt trekk og plassmangel (biene sitter mer trangt p.g.a. at det klekkes mange unge bier). Av de samme årsakene kan bifolk med bare 2-3 (kanskje bare ei) skifteceller velge å sverme i stedet for stille skifte.

Bifolket i typisk svermemodus kan også i helt spesielle tilfeller, og foreta et stille skfifte ved å rive ned resten av dronningcelle når den første ungdronninga kryper. Dette kan skje hvis den gamle dronninga blir borte (eventuelt fjernes), bimengden i bifolket reduseres sterkt, og kraftig formangel. For å avbryte svermemodus kreves det altså temlig dramatiske endringer i bifolkets normale miljøbetingelser.