Bifolket

Bifolket er et miljøavhengig, komplisert og reaktivt (tilpasningsdyktig) biologisk system som er tilpasset naturmiljøet og lever i tett samhandling med dette.

Biene lever i et intimt og kritisk viktig samliv med blomster og planter. Dette samlivet er selve grunnlaget for bifolkets eksistens. Dette preger fullstendig bisamfunnets oppbygning og atferd. Alt bifolket foretar seg på en eller annen måte er en reaksjon på og tilpasning til plantelivets og naturens dynamiske årsrytme.

Bifolkets tilstand, utvikling og eksistens påvirkes av en rekke naturgitte mjiljøforhold, spesielt planteliv og klima /vær, men også predatorer (skadelige bakterier, sopper, midder, insekter,pattedyr)  Gjennom naturlig tilpassing og seleksjon over tusenvis av år er bifolk i stand til å takle og utnytte naturmiljøet.

Klima og natur er preget av raske og dramatiske endringer gjennom året med store temperaturforskjeller, korte sesonger og betydelige  variasjoner mellom år. Dette preger planteliv, og dermed også bifolkets utfordringer og tilpasning, og har viktige konsekvenser for birøkterens driftsopplegg og behandling av bifolkene.

Birøkt og kubestell består av en rekke operasjoner fra tidlig vår til sein høst. Mange av operasjonene har lang tidshorisont i den forstand at de har som hensikt å påvirke bifolkets situasjon og tilstand flere dager, uker eller kanskje måneder frem i tiden. Tidshorisonten har å gjøre ned at bifolket er et biologisk system, totalt avhengig av den årlige rytmen i naturen. Bifolket tilpasser seg den rytmen gjennom en serie til dels årstidspesifikke biologiske prosesser(vekst, reproduksjon, trekk, vinterhvile osv). Til sammen utgjør disse prosessene der vi kan kalle bifolkets årlige livscykel.

Bifolket aktivitet gjennom året er direkte knyttet til den årlige cyklusen i naturen, og består som den av ulike faser. Disse følger utviklingen i naturen og følger på hverandre i biologisk betinget logisk rekkefølge. Til sammen utgjør de en kontinuerlig prosess, eller det vi har kalt bifolkets årlige livscykel.  Prosessen gjentar seg hvert  år og består av bestemte stadier eller faser. Noen av fasene påvirker bifolkets atferd sterkt, og dermed lett å observere. Andre er mindre synlig, men har likevel stor betydning for bifolket. Fasene glir ofte gradevis over i hverandre, slik at det kan være vanskelig å fastslå nøyaktig når en fase slutter og en annen starter.

Bifolkets årlige livcykel med sine ulike faser og aktiviteter kan betraktes som genetisk bestemte strategier eller «tiltaksplaner» for bifolkets tilpasning til mulighetene og utfordringene i det naturlige handlingsmiljø.

Skjematisk og forenklet kan bifolkets utvikling gjennom året kan grovt deles i fem stadier eller faser. Hver av disse skaper forskjellige naturlige «psykologiske» tilstander, eller det vi kan kalle modus, i bifolket. Disse påvirker meget sterkt bifolkets motivering og dermed atferd. Dermed får det også stor betydning på hvordan bifolket reagerer på ulike driftsmessige tiltak/inngrep

De fem fasene med tilhørende modus er:

a.       VEKSTMODUS (Hovedfokus på egglegging og yngelpleie)

b.      TREKK- /SAMLEMODUS (Hovedfokus på innsamling av nektar og lagring av  honning)

c.       REPRODUKSJONSMODUS (Hovedfokus på sverming/dronningskifte)

d.      SPAREMODUS (Hovedvekt på energisparing)

e.       HVILEMODUS (Hovedvekt på varmeregulering og energisparing)

Bienes atferd i de ulike faser er preget av bifolkets oppmerksomhet, fokusering og ressursinnsats konsentrasjon om bestemte aktiviteter, mens andre aktiviteter opphører eller neglisjeres. Når bifolket er i en bestemt fase går det inn i et bestemt «modus» eller sinnstilstand. Bifolket blir sterkt motivert og fokuserer på bestemte aktiviteter og prosesser.

De fleste birøktere har opplevd at bifolk kan overaske. Sterke kuber kan gi skuffende dårlige honningutbytte i forhold til svakere kuber. Noen kuber er ekstremt ivrige i trekket, mens andre er «late». Bifolk svermer på ei eller to dronningceller. Bifolk blir plutselig mer agressive. Bifolk som trekker dårlig kan plutselig bli trekkivrige. Bifolk som har stoppet egglegginga er det umulig å få i gang igjen, osv.

Disse overraskelsene kan skyldes flere forhold, men en viktigste forklaring ligger ofte i det vi har kalt bifolkets utviklingsmodus. Når bifolket er i et bestemt modus vil det ha fokus på bestemte oppgaver, og mindre motivert for andre oppgaver og aktiviteter. Hvilken modus bifolket befinner seg i har avgjørende betydning for hvilken aktiviteter det prioriterer.

De fem fasene følger i prinsippet den naturlige utviklingen i naturen, men er likevel ikke strengt årstidsbestemt. Situasjonen i bifolket kan føre til at det «hopper over» et modus, eller at det kommer i et bestemt modus på et annet tidspunkt enn normalt. Slike avvik kan skyldes tilstander i kuben (f.eks. sverming, dronningskifte, oppdeling, formangel, sykdomsangrep), eller forhold i naturen (trekk, værforbehold).

Forståelsen av bifolkets utviklingscykel og deres «psykologiske» tilstand er avgjørende for effektiv birøkt.