Bringebær er en busk i rosefamilien som er vanlig i store deler av Norge, selv om den ikke er blant de mest vanlige bærsortene i Nord-Norge. Lite utbredt i Finnmark. Busken, cirka én meter høy kjennetegnes ved at den har torner langs greinene og får røde bær etter blomstring. Vokser på steinete steder og på hogstflater. Typisk i forstyrret skog, det vil si steder der det har vært inngrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Moden for plukking i Nord-Norge i august. På grunn av det høye sukkerinnholdet er bringebær utsatt for angrep fra sopp og innsekter. Enkelte år er det spesielt mye mark i bringebær. Da kan det være litt av et tålmodighetsarbeid å plukke bringebær. Om vi likevel får i oss et og annet kryp, må trøsten være at de er helt ufarlige. Hagebringbær er større og mer smakløs enn villbringebær.
Artig å vite:
*I folkemedisinen ble det anbefalt å bruke bringebærsaft mot betente mandler, hoven drøvel og hudløs hals. Bringebær beskyttet også mot abort.
*Form og farge minner mye om et hjerte. Fra gammelt av er derfor bringebærsaft sett på som et middel mot hjertelidelser.
*Bladene fra bringebærbuskene er aromatiske og kan tørkes og brukes som te. Teen fungerer avslappende og skal blant annet være fin mot menstruasjonssmerter.
Kilder:
Wikipedia, Bærboka - Vigmostad & Bjørke, Ut på bærtur - Gudrun Ulltveit