Krøkebær, eller krekling, er en liten eviggrønn plante i kreklingslekten i lyngfamilien. Trives i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Planten sprer seg utover i tepper, cirka 10 cm høy og med mørk grønn grunnfarge. Blåsvarte bær med mange små steiner. Er spiselige, men fordi de er steinfrukter er frøene omgitt av harde skall, og krøkebær utnyttes mindre enn blåbær og tyttebær. Krøkebær er svært utbredt, ofte høyt til fjells. Bærene smaker ikke mye, men egner seg godt til saft, vin og gele. I Nord-Norge er krøkebærene større og finere enn lenger sør i landet. Smaker best etter en frostnatt. Moden i i Nord-Norge i august og september.
Artig å vite:
*At det fantes tre typer krøkebærbusker var kjent blant barn på Færøyene lenge før botanikeren Martin Vahl skrev om krøkebær i 1787.
*Fordi krøkebær er kjent for å være vanndrivende er det blitt sagt at barn kunne tisse på seg om natta dersom de spiste for mye krøkebær.
*I år med lite blåbær og tyttebær spiser bjørnen ofte mye krøkebær før den går i vinterdvale.
Kilder: Wikipedia, Bærboka - Vigmostad & Bjørke, Ut på bærtur - Gudrun Ulltveit