Blåbærbusken er blant de plantene som dekker det største arealet i Norge, og blåbær er derfor vår vanligste bærsort. Flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien, og som kan bli 10-50 cm høy. Grønne kantete grener, som etter hvert blir brunaktige og vedaktig, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige blå bær.
Fruktkjøttet er fiolett. Sterkt fargestoff som setter seg på bærplukkerens fingre. Vokser i store mengder i lavlandet, helst i nærheten av skog eller heier. Bærene er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting, og spilte i tidligere tider en viktig rolle i matauken. Bærene er meget rike på antioksidanter. Moden i Nord-Norge i slutten av juli og august.
Artig å vite:
*I folkemedisinen er blåbær kjent for sin stoppende virkning ved diare og de skal også ha effekt på sukkersyke.
*I følge gammel overtro skulle gravide holde seg unna blåbærskogen. Viss ikke kunne barnet få fregner eller bli full av føflekker.
*Blåbær skal gjøre godt for synet. Derfor spiste engelske jagerflygere blåbær under krigen for å bedre sitt nattesyn i kampen mot tyskerne.
Kilder:
Wikipedia, Bærboka - Vigmostad & Bjørke, Ut på bærtur - Gudrun Ulltveit