Honning

Honning er nektar som biene samler inn, og som de bearbeider. Biene legger honningen i celler av voks, fordi de trenger honning for å overleve. Honningen er maten til biene, men vi mennesker tar denne, og erstatter den med sukker. Denne erstatningen er for biene en bedre erstatning en honningen.

Det finnes mange typer honning, i Norge er det mest vanlig med Sommerblomst honning og Lynghonning. Disse typene blir i Norge litt harde. Det finnes regler på hvordan en skal behandle honning, og under riktig temperatur så kan honning ha en holdbarhet på ca 12.000 døgn, men ved varme så synker denne holdbarheten dramatisk, og kan være borte på noen minutter ved sterk varme. Dette fordi de ensymene som biene tilsetter nektaren er avgjørende for om vi kan kalle det honning. Disse ensymene tåler ikke varme.

Honning slik vi selger den i Norge, er det ikke vanlig å varme opp til mer enn ca 30 grader. Dette gjør vi for å kunne slynge den ut av rammene. Når honningen renner ut av slyngen, så minner den om brun sirup. Så går vi i gang med en langsom prosess, som foregår på rundt 16 grader, slik at vi får den kremaktige honningen vi ønsker. Dette oppnår vi ved å røre i honningen flere ganger pr dag, slik at honningen krystaliseres slik vi ønsker. Rører vi ikke, så får honningen en konsistens som ligner sukker.